Hver uke gjennomføres en evaluering der elevene får komme med tilbakemelding på sitt beste minne fra uka. Ofte er det utsikten fra Grønnsennknippa, eller det å klare en uke uten mobiltelefon, som går igjen av hva elevene tar med seg hjem som sitt minne for livet.
Gjennom uka på Vaset legger leirskolelærerne stor vekt på å fortelle sagn og historier. Mange elever har stått på toppen av Grønnsennknippa, sett mot Gråkampen og Hulabakkhula og hatt et ønske om å oppsøke skatten. Rundt leirbålet blir det fort stille når Huldrehistorier og fortellinger om Haugfolket blir fortalt. Hvordan har alle stier og far i fjellet blitt til? Er det beitedyr som har tråkket dem eller er bøndene som har laget dem for å hente tømmer? Visste du at en liten kjerreveg bak butikkene på Vaset blei opparbeidet slik at velstående engelske turister kunne få et vidsyn av fjellene i vest? Det veit leirskolebarn som har vært på tur til Ålfjell.
Brennabu leirskole har i år startet et undervisningsopplegg der formidling av stølskulturen blir ivaretatt. Det blir fortalt om støling før og nå og om viktigheten av å utnytte beiteressurser i fjellet. Elevene får være med på foredling av melk slik det blei utført av den «utdøende rasen» budeiene. Eleven sveiver separatoren og ser at kumelka blir både skummamelk og fløte. De er med og setter fløte til syrning og får smake på ekte stølsrømme. Av rømma får de se magien som skjer når den kinnes til smør. I tillegg får de være med å mate kalver.
Et leirskoleopphold er opplevelsen av å prøve ski for første gang, drikke vann fra en fjellbekk, det er opplevelse av å overvinne frykten for noe du aldri har prøvd, få sitt første kyss og smøre sin egen matpakke. Og det er opplevelsen av å få med seg hjem kulturhistorie fra et lite stykke Norge.
Tekst hentet fra siste utgave av Valdresmagasinet.